Bare peisestua står urørt

 

Slik har NMS leirstedet Mjuklia utviklet seg de siste fem tiårene.
Bare peisestua står urørt.

Det startet for over 50 år siden da trenden var at alle kretser i enhver kristen organisasjon skulle ha sitt eget leirsted. I Trønderlag fantes det ingen leirsteder for NMS på denne tiden.

I 1962 ble det bestemt at det skulle bygges leirsted på Mjuklia, og to år senere ble tomta på Berkåk kjøpt opp. Først i 1969 ble bygginga igangsatt og i pinsen i 1971 stod det første bygget klart.

– Jeg kom dit som rørlegger i 1969. Sommeren i 70 ble jeg ansatt, fram til jeg gikk av som pensjonist i 2010, forteller Jostein Landrø, som har vært tilknyttet leiren helt siden den spede start for over 40 år siden.

Han kan ramse opp følgende utvikling av Mjuklia:

I 1973 ble bestyrerboligen bygd, i 1974 ble det startet å bygge et fjøsbygg som stod ferdig året etter. I 1976 ble det bygd egen lærerbolig for læreren som leirskolen, og fra 1978 til 1979 ble det første tilbygget til hovedhuset satt opp. Dette bestod blant annet av fryse- og kjølerom, og hvilerom for betjeningen.

I 1984 ble det bygd mer fjøs, i 1985 et redskapshus, og fra 1992 til 1994 ble det bygd på en festsal med fem hybler i sokkeletasjen, samt en vestibyle.

– Vi hadde et opphold fram til 2005-2006. Internatet som ble bygd i 71 ble bygd opp igjen da, da det blant annet manglet bad og hadde generelt for dårlig grunnarbeid. Vi fikk også et pålegg om å bygge et nytt kjøkken, noe vi bygde på i 1979-bygget. Det gikk effektivt og ikke en eneste dag måtte det meldes avbud i driften av leiren, forteller Landrø.

Siden har det også skjedd flere ting. Bestyrerboligen fra 73 er gjort om til anneks, der sokkelen er ferdig utvikla til soverom, og over vinteren vil hele bygget stå klart igjen.

– Totalt har vi 130 egne soveplasser, i tillegg til flatsenger. Forrige helg hadde vi for eksempel 160 som leide fra oss.

– Det er utelukkende ett rom igjen som er gammelt, og det er peisestua i sørenden på hovedbygget. Til og med blåfargen i taket er fra 1971 og ikke blitt overmalt. Resten er blitt restaurert, forteller Mjuklia-legenden.

Du har kanskje også lyst til å lese...